Kravell byggt båt
[Round 1: Bigg K] I say yo (Yo!) I say, first name Cortez, last name Suarez Border-hopping gave him back pains and sore legs I’ll leave you on the floor dead From this Ruger he force-fed He. Kravellbygging er en teknikk for å bygge skrog av tre til skip. Kjennetegnet er glatt bordkledning og et indre rammeverk, en skjelettkonstruksjon , med større styrke og stivhet enn fartøyer bygd i skallkonstruksjon eller klinkbygging.
Generelt sett er fartøyer med glatt bordkledning omtalt som kravellbygde. Men det finnes ulike måter å oppnå en glatt bordkledning på, og kravellbyggingen med skjelettkonstruksjon er av «nyere» dato, innført som alminnelig byggemetode i landene rundt Middelhavet i begynnelsen av middelalderen. De store sjøfartsnasjonene England, Nederlandene, Frankrike, Spania og Italia fikk i senmiddelalderen behov for store lastførende skip og store krigsskip for eskorteoppdrag.
Ved bruk av skjelettkonstruksjon var det mulig å forene forskjellige behov i samsvar med de økonomiske og krigsteknologiske endringene. Etter innføring av artilleri med tunge kanoner fulgte krav om styrke og stabilitet i skipsskroget. Kravellbyggingen var en forutsetning for den skipsteknologiske utviklingen fra slutten på tallet og de neste fem hundre årene. Termen «kravell» opptrer for første gang i et portugisisk manuskript fra om små fiskebåter omtalt som á caravel fra Middelhavet eller på portugalskysten.
Denne termen fra omkring var blitt til en bestemt typebetegnelse på en ny fartøytype kalt caravela , karavellen , et latinerrigget seilskip med to til tre master beregnet på oppdagelsesreise, godsfrakt og væpnede oppdrag. Denne fartøytypen var blitt meget populært i slutten av tallet. Med karavellene kom byggeteknikken til Nord-Europa, der ordet «kravell» ble knyttet til en spesifikk byggemetode.
King of the Dot – Bigg K vs. Cortez Lyrics: Genius Lyrics
I ble den første kjente engelske karavell bygget og sjøsatt i Dunwich , Suffolk , av portugisiske skipsbyggere. Begrepet «carvel built» ble introdusert på engelske dokumenter, og betyr «bygget liksom en kravell». Med spredningen av teknologien til De britiske øyer og det kontinentale Europa fra middelhavsområdet, ble termen «kravell» tatt i bruk om den nye byggemetoden. Flere tusen år gamle byggetradisjoner i området rundt Middelhavet dannet bakgrunnen for den nye byggemetoden med spanter, kjøl og stevner som formgivende konstruksjon.
Det eldste bevarte fartøy med glatt bordlegning, er Keops- eller Khufu-skipet på 43 meters lengde fra ca. Det ble bygget til den egyptiske farao Keops og deretter begravet sammen med ham. Dette skipet var skallbygget med lange planker som er føyet sammen med tretapper og surringer, deretter forsterket med dekksbjelker og lasker. Tappsammenføyningen var den mest foretrukne byggemetoden i antikken for å oppnå glatt bordkledning i en skallkonstruksjon.
Tretapper som ble slått inn i tapphull, forbandt plankene kant mot kant og ble låst fast ved bruk av trenagler eller spikre. En indre avstivning for å forsterke skroget ble først satt på plass etter at skallet var ferdig. Det første funnet av et kravellbygget fartøy ble gjort i Tantura-lagunen i Israel i , der et vrak av et tolv meter langt lastfartøy ble oppdaget og undersøkt — det såkalte Tantura A-vraket. Analysen av fartøyet viser at det kan betegnes som slutten på en mellomfase fra de eldre skallbyggede fartøyene til de skjelettbyggede fartøyene.
Andre vrakfunn fra så langt tilbake som det 2. I den turbulente senantikken var den arbeidsintensive byggemetoden ikke lenger økonomisk tiltalende for skipsbyggerne, som konsentrerte seg om å bygge billigere skip i mindre størrelse. Tantura A-vraket har blitt datert til senantikken, det vil si det 5. Det ble ikke funnet bevis på bruk av tretapper i vraket, men arkeologene — som hadde konkludert med at det må være bygget i kravellteknikk — våget ikke å erklære funnet som det tidligste beviset på kravellbygging.
Serce Limani-vraket på 15 meter lengde, datert til e. Vraket — som ble funnet i det sørvestlige Tyrkia — hadde spantene som det styrkende og formgivende element i skroget, med bordene festet individuelt til spantene. På tallet hadde de eldre skallbyggingstradisjonene rundt Middelhavet opphørt å eksistere, og spedningen av den nye teknologien startet først i løpet av og årene langs handelsveiene mellom nord og sør på det europeiske.
Kravellbygde fartøyer hadde siden høymiddelalderen dratt nordover til de fjerne havner i England, Frankrike og Nederlandene, der de gjorde inntrykk med sin store lasteevne og størrelse. Karakkene var mye større enn samtidige fartøyer ellers i Nord-Europa. Under hundreårskrigen i årene ble flere genovesiske storskip av typen karakk kapret og beslaglagt av engelskmennene. Kong Henrik V klarte imidlertid ikke å få sine erobrede karakker reparert av de engelske skipsbyggerne — all ekspertise på disse skipsteknologiske nyvinningene måtte importeres.
Utviklingen i Europas skipsbygging ble drevet fram av sjøfartsnasjonenes orlogsbyggerier. Det ble stilt andre og mer inngripende krav til et treskrog som måtte ha tunge kanoner høyt opp. Senere ble det skåret ut åpninger i sidene for å ha de tyngste nederst, hvilket bare er mulig i et skjelettbygget skip. Et orlogsfartøy måtte dermed være kravellbygget for å tåle en styrkefordeling i skroget under vekten av mange kanoner sammen.
kravellbygging
Disse ble plassert i åpninger som kunne lukkes — såkalte kanonporter. Oppdagelsesreisene til andre kontinenter skapte nye handelsveier mellom Europa og resten av verden, og til dette var store skip med god lasteevne og robusthet i skroget en nødvendighet. Gallionen dominerte alle hav på slutten av tallet som den fremste skipstypen og det ypperste eksemplet på skipsteknologi. I fem hundre år framover dominerte kravellbyggingen hele det europeiske skipsbyggingsmiljøet, med unntak av de lokale skipsbyggingstradisjonene i Nord-Europa som benyttet klinkbygging.